Nå er påsken straks over, og som avslutning på min påskeblogging så skal jeg skrive noen erfaringer jeg har gjort meg med XDMCP, som er en protokoll for å koble på X11-sesjoner. X11 er som kjent det grafiske grensesnittet som alle Linux-distribusjoner bruker, eller ihvertfall de aller fleste. I dag har jeg lekt litt med en PC med 733 MHz og 64 MB minne. Denne maskinen kjører testing-versjonen av Debian, og har tidligere kjørt Freevo, som er et multimedia senter for Linux. Etter ommøblering av stua hjemme hos mine foreldre så passet ikke denne PC-en inn i stereobenken lenger. Den ble rett og slett for grå.
Debian Lenny
Debian kom for en stund siden i ny stabil versjon, “Etch”, og siden jeg fortsetter å holde meg på testing-versjonen så var det på tide å oppgradere til neste versjon, som er “Lenny”. Det gikk litt sakte å navigere rundt i Freevo fordi maskinen har så lite minne, og oppstart av Enlightment som var installert på boksen gikk slimete tregt. Målet er å kunne bruke PC-en til noe nyttig igjen.
Videoredigering
Tidligere har jeg brukt en Athlon 1800+ til videoredigering, men redigering av HD-video tar mye ressurser, og jeg frykter at denne blir for treg. Jeg har en relativt kraftig maskin som stue-PC i leiligheten min som nå bare kjører MythTV. Denne har dual-core prosessor Athlon 5600+, og denne ønsker jeg å bruke til litt videoredigering. Det er derimot ikke optimalt å bruke TV-en som skjerm når jeg skal redigere. TV-en er bare “HD-ready” med en oppløsning på 1280×720, som blir noe snaut. Jeg har en 22″ widescreen LCD-skjerm som da egner seg bedre, men denne står i et annet rom og egner seg ikke for stua av opplagte grunner (ja, den tar jo litt plass). I tillegg frister det ikke så mye å koble om på kablene bak på stue-PC-en.
Dermed blir kanskje løsningen tynnklient-teknologi. En relativt dårlig PC (les: 733 MHz) kobler seg på X-serveren på en relativt kraftig PC (les: stue-PC), og signaler fra mus og tastatur blir sendt til X-serveren og skjermbildet blir sendt tilbake. For å få noe fornuftig opp på skjermen bruker man XDMCP, som støttes av innloggingstjenester som KDM, GDM og XDM. Jeg utførte en enkel test med å koble 733MHz-boksen opp mot laptopen, som vi fra nå av kaller henholdsvis tynnklient og tykklient.
XDMCP
Som sagt er XDMCP en protokoll for å koble på X-sesjoner, enten på lokal PC eller på andre PC-er i et nettverk. Det vi ønsker å oppnå er å koble oss på en innloggingstjeneste på tykklienten og få skjermbildet opp på tynnklienten. Til det skal vi bruke SSH med X-videresending, Xnest som er en X-sesjon som kan kjøres i et vindu i en annen X-sesjon og KDM som innloggingstjeneste.
Først måtte det gjøres noen konfigurasjonsendringer i KDM, som er den innloggingstjenesten jeg benytter på laptopen, som er en del av KDE-prosjektet. I konfigurasjonfilen /etc/kde3/kdm/kdmrc endret jeg på seksjonen Xdmcp for å aktivere tjenesten. Her vises et lite utdrag fra konfigurasjonfilen:
[Xdmcp]
Enable=true
Deretter måtte jeg endre i filen /etc/kde3/kdm/Xaccess for å fortelle kdm hvilke maskiner som får lov til å benygge innloggingstjenesten. Dette gjøres ganske enkelt ved å la kun ordet “localhost” stå skrevet i denne fila. For å tillate alle adresser på nettverket tilgang til tjenesten skriver du en stjerne, “*”. Grunnen til at jeg kun oppfører localhost kommer vi videre inn på snart.
Oppkobling
På tynnklienten startet jeg opp en enkel X-sesjon og terminalprogrammet xterm. Så logget jeg inn på tykklienten med ssh med kommandoen:
ssh -X tykklient
Opsjonen -X betyr videresending av X-applikasjoner som gjør at alle grafiske applikasjoner jeg starter i SSH-sesjonen blir vist i X-sesjonen til tynnklienten. Dette vil for mange være akkurat det de trenger dersom de har en egen window manager (som KDE eller Gnome) på PC-en sin.
Dette er ikke nok for meg. Jeg vil ha mer. Jeg skriver så inn følgende kommando:
Xnest :1 -geometry 1024×768 -query localhost
Opsjonen -geometry setter jeg til samme størrelse som min lokale X-sesjon. Dette kan du sjekke med kommandoen “xdpyinfo”, og se etter noen de første linjene som printes av dette programmet. Opsjonen -query henviser til tykklienten, fordi vi er inne i SSH-sesjonen på denne maskinen. Her ser du grunnen til hvorfor vi førte opp kun localhost i Xaccess-konfigurasjonsfilen over.
Dette oppsettet gir oss tre fordeler. For det første åpner vi ikke tjenesten for ukjente maskiner på nettverket, for den andre at alle tynnklientbrukere må ha gyldig konto på tykklienten for å logge på med SSH og for det tredje vil all trafikk bli kryptert over SSH-forbindelsen. I tillegg vil en brannmur kunne gi enda bedre sikring på punkt én.
Da var det bare å logge inn og fyre opp kdenlive, videoredigeringsprogrammet jeg bruker og har blitt så glad i. Avspilling av videokilder i kdenlive gikk bra, så da er 733MHz-boksen klar til å bli shippet over til leiligheten.
Påsken er over
Da er påsken over for i år. Jeg vet jeg lovet å undersøke mer omkring søkemotoren Solr, men det ble det ikke tid til. Jeg har så vidt touchet temaet søkemotorer og synes det er et spennende tema. Mulighetene er også tilstede for å ta i bruk Solr eller andre søkemotorer i kommende prosjekter på jobben i nær fremtid.